Horten som poststed
Posthistorie fra Horten
En av mine store lidenskaper er å jobbe med posthistorie fra min hjemby - HORTEN - Hvor holdt poststedene til, hvilke stempler ble brukt, hvordan ble posten sendt fra postkontoret. De er mye lokalhistorie knyttet opp mot dette og det er jo bare gøy!! Her kommer det helt sikkert nye innspill ettrhvert som tiden går.
Fergetrafikken fra Hortenstangen var første befatning med posten

Fergetrafikken mellom gården Horten og Tronvigen på Jeløen var Hortens første befatning med posten.

Første gang Horten med underliggende eiendom Brom nevnes i offisielle dokumenter er i egenskap av fergested. Herfra foregikk overfarten til Tronviken på Jeløen.

Den første beretning som kjennes er fra 1582, fra biskop Jens Nilssøn`s visitas bøker kan vi lese: " Fra Børre, saa neder Horten og så til søes hjem til Oslo."       Jens Nilssøn nevner også en reise over Horten i 1584.

 

Horten fergested er også nevnt i matrikkelkommisjonens innberetning av 1661. Her heter det at alle krigsfolk skal skipes både til hest og til fots, "dersom det ønskes at komme over til det østre land ved Maas".

 

I offisielt brev av 1712 om " den viktige ferge fra Hortensranden til Maas" gir kong Fredrik IV lensmannen i Borre befaling om å bygge en større ferge som kunne frakte over 16 hester og 50 mann.

 

Et reskript fra grev Wedel Jarlsberg fra 1784 gir oss noen opplysninger om hva det kostet å bli fraktet over fjorden til Tronviken på Jeløen.

Påske til Mikkelsdag : 1 Rdlr (kr.3,20) for fergen

                                                               40 sh  (kr.1,33) for den store båten

                                                               32 sh  (kr.1,07) for den lille båten

Fra Mikkelsdag til Påske var satsene  1,48 Rdlr.- 60 sh. og 48sh. og det uten hensyn til at det var få eller mange, for umaken var den samme. Dette skulle slåes opp ved fergestedet.
I 1802 søkte fergemennene Jens Jensen, Tronviken og Anders Walløe, Horten om å øke takstene, disse ble forhøyet i 1803.

Etter Anders Walløes død i 1808 overtok Baltzer Rustad Fergestedet og gården Horten. Han fikk enerett på fergetrafikken innen en norsk mil at frakte folk over fjorden. Han forpliktet seg til å holde 3 båter. Fergen: 6 hester med betjening og båtens folk. Mellombåten: Passasjerbåt med plass til 12 passasjerer. Liten båt: Plass for 1- 2 passasjerer.

Bildet viser "En reisescene paa Horten i Christianiafjord". Et gammelt litografi av M Rørby, 1832.
Den første postbefordring

På bakgrunn av den godt innarbeidet trafikken over Tronvigen og Horten skal man ikke se bort ifra at Horten hadde betydning for postgangen helt siden den spede begynnelse på 1600 tallet da Norge fikk et offisielt postvæsen i 1647. Vi vet at de første faste postrutene ble opprettet rundt 1650, det var Oslo – København, Oslo – Stavanger, Oslo – Trondheim og videre nordover. I begynnelsen var postgangen 1 gang pr. uke, ja nordover bare noen ganger pr år.

 

På 1760 tallet var det forslag om at postforsendelsen mellom København og Vestlandet skulle gå via Moss – Holmestrand. Spesielt byene på vestlandet ville spare opp til en uke på postgangen ved å få sendt Københavnerposten over Moss, men det skulle gå ennå noen år før det ble en realitet. I 1779 var forslaget fremme igjen, men de gamle ordrningen om posten fra Europa skulle om Christiania var vanskelig å rokke ved, det var dårlige veier og byråkratiske problemer som stoppet dette denne gang også.

Franskmannen Latocnay foretok en reise i Norge vintern 1799 – 1800. Om det mangeårige strevet med å få Københavnerposten over fjorden mellom Moss – Holmestrand, forteller han at han hadde sett en fot høy med dokumenter i sakens anledning. Han opplyser om at posten fra København til Vestlandet går over Kristiania, en omvei på 20 mil, som ville spares om den ville bli sendt om Moss – Holmestrand. Grunn til at Holmestrand hele tiden nevnes som en forbindelse i post sammenheng var at Holmestrand på denne tiden var en kjøpstad og hadde rettigheter som Horten på denne tiden ikke hadde. Horten hadde bare fergeprivelegiet, og ingen andre fasiliteter.

Forandringen kom, men det var ikke Holmestrand som fikk postbefordringen, men Horten. En kongelig resolusjon av 17. juli 1801 bestemte at brev som kom med posten fra København til Holmestrand, Tønsberg, Larvik, Brevik og Skien i en forsøksperiode skulle sendes over Moss til Horten. Det var postmesteren på Moss som skulle ha ansvar for at en pålitelig mann skulle følge posten over fjorden. For dette fikk han et vederlag på 25 riksdaler pr. år. ”Postmannen” som førte posten over til Horten fikk 12 – 16 skilling pr. tur og 2 a 4 Rld for å være parat pr. år.

Bildet viser utdrag av en kongelig resolusjon av 17. juli 1801. Dette utdraget var innlegg i en spesialkonvolutt ut gitt av Horten Filatelistklubb 17. juli 2001.
Postbefordring Moss - Horten

Denne postbefordringen ble så vellykket at 30. desember 1803 falt en ny kongelig resolusjon at postforsendelsen over Moss - Horten skulle fortsette uforandret.

Fra gården Horten til Skien skulle posten føres for postkassens regning, bøndene fikk 24 skilling pr. mil, som for ordinær skyss. Til Holmestrand ble ingen eksra avgifter pålagt, men til postmesteren i Bragernes (Drammen) måtte postmestereren i Holmestrand (som fikk post i 1803) pålegge 2 skilling til ham for alle brev som kom over Moss – Horten. Man var nå så oppmerksom på denne postforbindelsen tvers over Christianiafjorden at Kongen 21. juni 1805 bifalt at posten til Vestlandet av hensyn til den hurtigste mulige befordring av brevene skulle avgå således, at de dertil med Københavnerposten sydfra kommende brev ble å sende fra Moss til Horten og de nordfra kommende brev fra Kristiania over Bragernes, og at begge poster samles i Tønsberg for i forening å befordres videre vestover. På samme måte skulle det forholdes ”naar Posten kommer fra hin side”. Den skulle da fordeles i Tønsberg ”efter stedernes beliggenhet”. Mellom Holmestrand og Horten skulle det iverksettes en tilsvarenden utvidelse av postgangen for postkassens regning. Videre het det at hvis det ikke lot seg gjøre å befordre posten over fjorden skulle den sendes over Kristiania

Her ser vi spesialkonvolutten Horten Filatelistklubb utga 17. juli 2001 til minne om postforsendelsen Moss - Horten 200 år.
Postbefordringen flyttes fra Hortenstangen til Rustadrabben

Betaling for fergetransport over fjorden hadde i mange år helt siden 1700 tallet vært et heftig tema, også betalingen for postbefordringen. I 1813 nektet Batzar Rustad, som den gang hadde fergeprivilgiet, å frakte post over fjorden for så ussel betaling. Men saken løste seg nok for når Baltzar Rustad solgte gården Horten til staten, tok med seg fergeprivilegiet og postprivilegiet og etablerte seg på Rustadrabben. Her anla han Rustadbryggen, og bygget gjestgivergården "Prins Carl".  Kjøtet var datert 15. januar 1823 og fulgte bryggen i mange år.

Her står vi på Rustadbrygga og ser opp mot gjestgivergården Prins Carl, året er ca. 1900 og gjestgivergården hadde forandret navn til Viktoria hotel.
Postbefordring var ingen spøk

Befordring av post over fjorden fra Tronviken til Horten var ikke bare, bare, det kan vi lese om i ”Jarlsberg og Laurvik Amtstiende” så vel som i vår egen ”Gjenganger”. Dette er datert 11. april 1872.
”I den sterke Nordenvinden, som i Thorsdags blæste omkring Horten kuldseilede under Østlandet, man sier i nærheden av af Stalsberget, den i Moss hjemmehørende Postsnekke som førte Østrepost fra Horten til Moss; heldigvis var Dampfartøiet ”Trio” i nærheden og kom netop til i det siste Øieblik, saa baade Folk og Post bev reddet. Bladet ”Gjengangeren”, som meddeler dette troer ikke at det under slike Veirforhold, er tillat at føre Posten over i en liden aaben Baad. Decksbaad er vistnok den baad, der skal benyttes ti Overfarten. At udsette det Offentlige og Private for saadanne uberegnlige tap, som retterlig kunne oppstaa, ved at Posten gikk under, er noget der bør paatales. Medens det Offentlige vistnok garanterer den afsendte Banko, kunde det hende, at Private paaføres betydelige tap; vi tænke os nemlig Forsendelse af saadanne ”Verdipapirer”, det omhandles i den nye Postlov §14 og som kun, naar det sker i Rekommanderet Brev, er Gjenstand for en Erstatning af 5 Spd, hvis man ikke har angivet nogen Værdi.”

Bildet viser Rustadbrygga rundt 1900. Det var til tider stor trafikk med passasjerbåter fra Kristiania - ferge og posttrafikken over fjorden.
Postbefordring med livet som innsats

Å være postbefordrer mellom Horten og Moss var ingen farefri jobb, derom vidner en mortifikasjonsstevning, undertegnet overrettssakfører J Meyer, Tønsberg i Gjengangeren 25. mars 1875. Der heter det blandt annet:
” Matros Hans Christian Christiansen af Horten. Bopel Skipper Holms Gaard. Skippergaden no. 6, som aaret 1868 var antaget af Hr. Dampskipsexpeditør Bergh, dersteds som Befordrer af Posten mellom Horten og Moss afreiste i November Maaned – saavidt vides den 29de – i aaret 1868 i Forening med en anden Postkarl i en aaben Snekke med Posten fra Horten til Moss. Posten blev riktig aflevert paa Moss postkontor. Da nevnte Postførere om Eftermiddagen samme Dag skulde tiltræde Tilbagereisen til Horten, blæste en stærk vestlig Vind, hvormed de saaes at krydse udover Værlebukten, hvorefter alt Spor forsvandt af dem. Der søgtes efter dem, men man fandt blot Baatens Aarer og nogle andre fra Snekkens ilanddrivne Gjenstander, hvorfor der antages at snekken som formodes at være haardt ballastet, er fyldt med en Braadsø og sunken med Besætningen.”

Bildet viser en travel dag med anløp av Bastøferja fra Moss en dag på 1920 tallet.
Horten ble poststed

HORTEN ble opprettet som poståpneri ved Kgl.res. 13.8.1838 og lå i Borre prestegjeld, Jarlsberg fogderi. Sirk. 2, 11.1838.

Administrativt regner vi med at poståpneriet lå under Holmestrand, som allerede fra 17. juni 1803 ble post-ekspedisjon. Imidlertid er det ikke funnet bekreftelser på dette. Utenfor ds.-tiden ble det også opprettet en bipostrute 2 ganger ukentlig mellom Horten og postgården Bruserød. Poståpneriet ble fra 1.1.1855 omgjort til selvstendig postekspedisjon. Sirk. 12, 29.12.1854. Til postkontor medio mai måned 1890. Sirk. 19, 21.6.1890.

Her en kopi av den kongelige reolusjonen som utnevner Horten til poståpneri.
Hvor lå posthuset -1801 til i dag?

Poståpneriet har antakelig i eldre tid holdt til på gården Horten, Det var Anders Walløe som hadde fergedriften når postruten Moss – Horten ble innført i 1801 og senere når Baltzar Rustad kjøpte gården Horten i 1808 og fikk ferge priviligie på strekningen Horten – Moss og enda senere når han solgte Gården Horten til Staten i 1824 fikk han også postprivilegium på posttrafikken over fjorden. Det er klart at postgården og gestgivergården Horten var Hortens første ”posthus” hvis vi kan kalle det det.
Der er naturlig at Baltzar Rustad tok postfunksjonen med seg da han flyttet fra Gården Horten og bygde opp Rustadbryggen. Brygga vi senere kjenner som Hortens brygge - fergekai Horten - Moss. Baltzar Rustad bygde gjestgivergården ”Pins Carl”, senere ”Viktoria hotell” og det er meget naturlig at postaktiviteten holdt hus her før hans sønn Lars Rustad overtok posttrafikk og fergetrafikk

Gjestgivergården Baltzar Rustad bygde ser du midt i bildet.
Dampskipet "Bjørn Farmand" Posttransport over Horten
I 1854 ble det i Tønsberg opprettet et selskap, som kjøpte dampskipet Bjørn Farmand i Gøteborg med den interesse å drive skipsfart mellom Christiania og Tønsberg. Frakt av ymse slag, passasjerer og endog post. Dampskipet ”Bjørn Farmand” ble satt i rute fra 17. Mai 1855.
Bjørn Farmand hadde ikke eget poststempel, men er kjent med påskrift av båtens navn. Her vist brev stemplet Christiania Bypost og sendt til Tønsberg 1869. Brevet er merket Bjørn Farmand 8/8.
Av Høstruten i 1856 ser vi at Dampskipet Bjørn Farmand hadde anløp på Horten og Aasgaadstrand daglig. Videre var de flittig annonsert i Gjengangeren anløp av Dampskipet Bjørn Farmand her i februar 1872.
Jeg har ikke klart å finne noe annet bilde av Dampskipet Bjørn Farmand enn denne tegningen fra 1800 tallet av en ukjent kunstner. Passasjerbilletten fra egen samling viser en transport fra Tønsberg til Sandefjord 29. september 1875.

At Dampskipet Bjørn Farmand virkelig var delaktig i postbefordringen mellom Vestfoldbyene i ruten Christiania – Drøbak – Horten – Åsgårdstrand – Vallø – Tønsberg – Sandefjord viser denne bekjentgjørelsen fra Gengangeren 25. april 1872. Postekspeditør Haffner annonserte flittig om postens innleverings tider i Gjengangeren på denne tiden. Det bevitner nok at posten ikke var en åtte til fire bedrift på denne tiden.

I bekjentgjørelsen leser vi at det herved bekjentgjøres at Damskipet Bjørn Farmand fører post, dog ikke pengebrev, på nordgående rute til Drøbak og Christiania, og sydgående rute til Åsgårdstrand, Vallø, Tønsberg og Sandefjord.

 Hjuldamperen Bjørn Farmand hadde sin siste tur 17. mai 1881 til Christiania. Det var nok også etter denne perioden jernbanen skulle ta over mye av posttransporten i landet vårt, Horten fikk et sidespor fra Grevskapsbanen, Vestfoldbanen, i oktober 1881.

Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE